Sakens start

Ja, så var det på tide å gi litt mer informasjon om selve rettsaken i Nord-Troms og Senja Tingrett. Noe som for meg var utrolig tungt og påkjennende, men også en latterlig komedie.

For å starte med begynnelsen, så var jo Malvik sitt standpunkt at saken var foreldet, noe det fremgår av dommen at den ikke er. Til tross for dette standpunktet hadde de dratt frem flere vitner som var mine gamle lærere. Husk nå at jeg startet på Hommelvik barneskole i 1987, og de fleste lærere var allerede da "godt voksne". Så disse vitnene, de aller fleste var 80+ år nå.

Der satt de en etter en og kunne vitne under ed at de egentlig ikke husket meg, annet enn at jeg var en høy og mørk gutt. Læreren fra 1. klasse satt og vitnet, i tillsynelatende fullt allvor, at jeg IKKE ble utsatt for mobbing. Den samme læreren som har skrevet notat til PPT i 1987 at jeg søker til eldre elever og kan bli utsatt for mobbing. Altså? Er det en kollektiv kognitiv svikt ute og går?

Så kom mine kontaktlærer fra 4-6 klasse, og mitt ubehag og retraumatisring var et faktum. Nå skal det sies at min kontaktlærer i 6. klasse frembrakte gode minner og et smil om munnen. Så lenge det varte. Dette er mannen som er gift med hun som jobbet i barnehagen i Hommelvika i 1986. Det samme paret som måtte ta meg med seg hjem da jeg ikke ble hentet i barnehagen, gi meg middag, lot meg leke med sin datter, gav meg fersk kokosnøtt for første gang. Jeg husker det så godt. Men han husket ikke. Han husket knapt meg. Han var den som på skogsturer i naturfag lot meg gå sammen med han så jeg ikke skulle bli plaget av mobberne i samme klasse. Han som flere ganger prøvde å trøste meg når jeg gråt på skolen. Der satt han og påstod at gjennom sine 30 år som lærer på Hommelvik Skole aldri hadde hørt om en eneste mobbesak. Men at i sine 10 år i Finnmark kanskje hadde vært borti en og annen gutt som var litt "troillat". Den samme læreren som var lærer på skolen når mitt vitne som er ett år eldre enn meg hadde meldt bekymring til sin lærer rundt min skolesituasjon og..... MOBBING.

Malvik hadde også Solveig Dahl inne som vitne, min klasselærer i 4-5 klasse. Hun kunne plutselig heller ikke huske meg. Hun som var lærer når jeg hadde blitt regelrett mørbanket i skolegården av 3-4 gutter i klassen. Den læreren som skulle "løse" mobbeproblemet ved å sette meg i en ring i klasserommet, med sprukket leppe, neseblod, hovent ansikt og blåøye, så alle i klassen kunne si hva de ville om meg, for dermed få en slutt på det. Solveig Dahl som stoppet meg på restaurant Druen i Trondheim i (med forbehold) 2010, og sa at hun hadde tenkt så mye på meg, og beklaget det hun hadde gjort mot meg, men hun visste jo ikke bedre på den tiden.

Neste lærer var fra Hommelvik ungdomsskole, 7-9. klasse. Her hadde vi en riktig godbit hva gjelder vitneførsel. Hun brukte nesten hele sitt vitnemål på å fortelle retten om en medelev, navngitt, som vistnok hadde Aspergers, som var så flink til å lese bøker, men også tok mye folus og energi fra henne som lærer. Igjen: Er det en kollektiv kognitiv svikt hos alle i den kommunen?

Så toppet dette galskapens sirkus seg. Tidligere leder for Malvik Sosialkontor (barneverntjenesten på den tiden), Jan Rynning, skulle vitne. Så gjennom papirene, notater fra psykolog i PPT som hadde skrevet notat om at sosialkontoret skulle kontaktes. Etter å ha lest alle punkter kunne han si at dersom dette hadde kommet til sosialkontoret, som det burde ha gjort, ville de opprettet en barnevernsak, sett i lys av alvorlighetsgraden.

Galskapen og komedien var nå omtrent komplett.

Så her sitter vitner som selv har skrevet notater om mobbing, rar adferd, pussig fremtoning og andre områder de reagerte på, og benekter alt, ikke husker.

Med en slik holdning er det ikke rart liv blir ødelagt og mobbingen fikk blomstre fritt.

Jeg er sint, jeg er bitter, jeg er ødelagt. Hva om de hadde grepet inn? Hva om jeg fikk en trygg voksen å snakke med? Hadde jeg fortalt om hjemmesituasjon og overgrep? Helt klart ja. Hadde jeg i dag hatt lettere for å stole på mennesker og ikke følt meg så liten og redd dersom mobbingen ble håndtert riktig? Mest sannsynlig.

Og når Malvik kommune nå er redde for at media kobles på, og detaljer rundt spesielt overgriper kommer ut. Fordi det vil potensielt ødelegge et eller flere liv. Ja, og hva så? Hvilken holdning er dette? Å beskytte mobbere og overgripere. Det er holdningen til Malvik kommune. Ikke ta ansvar, men beskytte skadevoldere.

Igjen, er DU villig til å ta risikoen med å la DITT barn vokse opp i en kommune som fortsatt har slike holdninger?

Enter your text here...